Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Ser på konsekvensen av iseksport gjennom Framstredet

En ny studie ser på hvordan iseksporten gjennom Framstredet bidrar til sjøistapet i Arktis.

Sjøisen i Arktis minker både i utstrekning og tykkelse. I tillegg til bidrag fra CO2-økningen er det også naturlige faktorer som bidrar til dette tapet av sjøis.

I en ny studie fra Bjerknessenteret fokuserer vi på én av disse faktorene: iseksporten gjennom den store passasjen mellom Grønland og Svalbard – Framstredet (Fig. 1).

 

Figur 1: Nåværende Arktis sjøis (hvit/blå farge) sammenlignet med midlet sjøis-minimum for perioden 1979-2010 (oransje linje). Den røde pilen indikerer den sørlige eksporten av sjøis gjennom Framstredet. Illustrasjon er hentet fra SVS/NASA.

 

Mesteparten av sjøisen som forlater Arktis eksporteres gjennom Framstredet. I de senere år har denne eksporten vært større enn det den har vært noen gang før mellom 1950-tallet og fram til i dag.

På størrelse med Storbritannia
Arealet av sjøis som eksporteres gjennom stredet er nå omtrent 200.000 km2 større enn på slutten av 1950-tallet. Dette tilsvarer et område på størrelse med Storbritannia. I en nylig studie vises det at denne økningen i iseksporten bidrar til sjøistapet i Arktis (Smedsrud et al., 2008). Klimamodellene viser også at Arktis mister sjøis, men det er ikke kjent hvordan de representerer iseksporten i Arktis.

Vi har derfor undersøkt iseksporten i Framstredet i seks oppdaterte klimamodeller som gir 24 ulike simuleringer. Mesteparten av de disse globale klimamodellene klarer, noe overraskende, å reprodusere en realistisk sesongsyklus av iseksporten med mer transport om vinteren i forhold til sommeren. Derimot viser kun få simuleringer en økning i iseksporten lignende den faktiske iseksporten fra slutten av 1950-tallet og til i dag. Noen simuleringer viser også en nedgang i iseksporten.

Styrt av variasjoner i vindmønstre 
Da de ulike simuleringene ikke gir det samme svaret tyder det på at endringene i iseksporten ikke skyldes eksterne pådriv som endringer i CO2-konsentrasjonen eller endringer i innkommende sollys. Iseksporten er heller styrt av den såkalte interne klimavariabiliteten i hver simulering, som for eksempel variasjoner i vindmønstre over Arktis. Selve spredningen i simuleringene fra én modell gir et bilde på omfanget av den interne klimavariabiliteten i den modellen.

Det at simuleringene gir ulike svar gjør det mulig å undersøke hvordan sjøisen i Arktis responderer på en økning eller nedgang i iseksporten. Modellen med høyest antall simuleringer (10) danner grunnlaget for denne undersøkelsen. Vi finner at en økning i iseksporten er assosiert med at sjøisen blir ganske mye tynnere, mens en nedgang i eksporten derimot assosieres med en mindre reduksjon i tykkelsen. Alle simuleringene viser at sjøisens tykkelse ikke reduseres nok i forhold til observasjonene. Dette betyr at simuleringene hadde vært mer realistiske dersom de hadde reprodusert den faktiske endringen i iseksporten.             

Referanser:
Langehaug, H.R., Geyer, F., Smedsrud, L.H., Gao, Y: Arctic sea ice decline and ice export in the CMIP5 historical simulations. Ocean Modelling (Arctic Ocean Special Issue), doi: 10.1016/j.ocemod.2012.12.006, In Press.

Smedsrud, L.H., Sirevaag, A., Kloster, K., Sorteberg, A., Sandven, S., 2011. Recent wind driven high sea ice area export in the Fram Strait contributes to Arctic sea ice decline. The Cryosphere 5, 821-829.