Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Sol og vulkanutbrudd påvirker klimaet i Atlanteren

En ny artikkel i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Geoscience viser at eksplosive vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstrålingen virker som en metronom for temperatursvingninger i Atlanteren.

Et forskerteam fra Bjerknessenteret, ledet av Odd Helge Otterå, har studert klimaet i Nord-Atlanteren for de siste 600 år ved hjelp av Bergen klimamodell og observert temperaturutvikling. De peker på endringer i solinnstråling og vulkanutbrudd som viktige årsaker til variasjoner i det nordatlantiske klimaet i denne perioden.

Sol, vulkaner eller havstrømmer?

Den vanlige oppfatningen er at klimavariasjoner i Nord-Atlanteren, med varighet på mer en ett tiår, er drevet av de storstilte havstrømmene. Forskernes analyse støtter dette synet, men bare når endringer i solinnstråling og vulkanutbrudd holdes utenfor. Når forskerne inkluderer faktiske variasjoner i solinnstråling og effekten av eksplosive vulkanutbrudd, vises en sterk årsakssammenheng mellom disse pådrivene og temperaturen i Nord-Atlanteren. Eksplosive vulkanutbrudd fremheves som spesielt viktige både gjennom den kraftige avkjølende effekten slike utbrudd har, men også gjennom deres direkte innvirkning på vindene og havstrømmene.
 

Regionale klimavariasjoner og havtemperatur

Odd Helge Drange
Odd Helge Otterå

En rekke regionale klimavariasjoner, med store samfunnsmessige konsekvenser, har blitt knyttet til temperaturvariasjoner i Atlanteren. Dette inkluderer den langvarige tørken i USA på 1930 tallet, perioder med høye sommertemperaturer i Europa, endringer i den østasiatiske monsunen og variasjoner i styrken av tropiske orkaner. De bakenforliggende årsakene til disse langsiktige temperaturvariasjonene er imidlertid dårlig kjent.
 
Studien som ble presentert av Bjerknesforskere i Nature Geoscience bidrar til å øke forståelsen av de grunnleggende mekanismene og årsakssammenhengene som styrer klimavariasjonene i Atlanteren. Denne kunnskapen er uvurderlig for at klimamodellene skal kunne simulere havtemperaturen i Atlanteren på en realistisk måte, og bidrar dermed også til muligheten for å varsle hvordan klimaet i våre nærområder vil utvikle seg de neste tiårene.
 

Oppvarming på 1900-tallet

Studien viser videre at den observerte oppvarmingen i Nord-Atlanteren på 1900-tallet ikke kan forklares av klimaeffekten fra sol og vulkaner alene. I klimamodellen må menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser til atmosfæren inkluderes for å gi en tilsvarende temperaturutvikling som i observasjonene.

Simulated Atlantic multidecadal variability
Det øverste grafen viser variasjoner overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren i en modellkjøring som inkluderer historiske variasjoner i solinnstråling og effekten av vulkanutbrudd (blå kurve), og i en modellkjøring som i tillegg til de naturlige klimapådrivene også inkluderer menneskeskapte utslipp av klimagasser for de siste 150 årene (rød kurve). Fram til år 1900 er det et relativt bra samsvar mellom den blå kurven og observert temperatur i Nord-Atlanteren. Den observerte temperaturutviklingen i siste århundre samsvarer imidlertid bare med den røde kurven. Det nederste grafen viser de simulerte variasjonene i den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren i modellkjøringen som kun inkluderer variasjoner fra sol og vulkaner. Kraftige vulkanutbrudd (illustrert på tidsaksen) har en tendens til å styrke havstrømmene i Atlanterhavet.

 

Referanse:

Otterå, Odd Helge; Bentsen, Mats; Drange, Helge; Suo, Lingling: External forcing as a metronome for Atlantic multidecadal variability. Nature Geoscience ;Volum 3.(10) s. 688-694