Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Store variasjoner i nedsynkningen av bunnvannet i Antarktis

I en ny studie avdekker forskere fra Bjerknessenteret at det forekommer store variasjoner i strøm og temperatur i det kalde sjøvannet som synker mot bunnen i Weddellhavet.

Det kaldeste og tyngste vannet i verdenshavene finnes på kontinental skråningen mot Antarktis. Sjøvannet blir her avkjølt ved kontakt mot den flytende innlandsisen. Dette kalde sjøvannet synker til bunnen av verdenshavene, fordi kaldt vann blir mer effektivt presset sammen når trykket øker enn varmt vann med tilsvarende tetthet. Det gjør at selv ved ekvator består bunnvannet av kaldt sjøvann som en gang har blitt avkjølt i kontakt med isen i Antarktis. Artikkelen i Tellus beskriver hvordan dette kalde sjøvannet synker mot bunnen i Weddellhavet, et område helt sør i Atlanteren. Her har oseanografer fra Bergen studert havmassene siden 1970-tallet. Nedsynkningen i Weddellhavet er unik og svært viktig fordi vann fra overflaten synker direkte ned her, og tilfører bunnvannet oksygen og holder det kaldt.  

Artikkelen oppsumerer tilgjengelige målinger av temperatur og saltinnhold fra overflaten og ned til havets bunn fra de siste 30 år, som omfatter mer enn 300 stasjoner. Det kalde laget med sjøvann langs bunnen viser seg å være effektivt styrt mot dypet av to undersjøiske rygger, men blander seg også med «varmere» vann (over 0ºC) fra laget over. Langs disse ryggene er sjøvannet på bunnen fortsatt nært frysepunktet på overflaten. Så dypt som 2100 m er den kaldeste bunn temperatur målingen på en stasjon -1.64ºC, mens en strømmåler i nærheten har -1.92ºC som den kaldeste målingen.

Det som har krevd mest innsats fra forskerne er likevel svært store variasjoner i både strøm og temperatur dokumentert av målere ankret opp på bunnen av skråningen. Variasjonene er knyttet til 3 spesielle svingninger på 35 timer, 3 dager og 6 dager. Svingningene oppstår ganske sporadisk, går fra bunnen og opp til vannmassene over, og har en horisontal skala på ~ 20-40 km. Bortsett fra disse egenskapene er svingningene et aldri så lite mysterium. Tre forskjellige teorier, som alle forklarer tilsynelatende liknende svingninger andre steder i havet, viser seg å ikke holde mål når de blir analysert mot data fra denne helt spesielle plassen i verdenshavene.
 

Kartet viser gjennomsnittstemperatur ved havbunnen på  kontinental skråningen i Weddellhavet, Antarktis. 


Forskningen er en del av prosjektet; Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation, et av flere Norske prosjekt i det internasjonale polaråret.

Referanse:

E. Darelius, L.H. Smedsrud, S. Østerhus, A. Foldvik, and T. Gammelsrød
Structure and Variability of the Filchner Overflow Plume.
Tellus A (2009), volume 61, Issue 3, pages 446–464 , doi:
10.1111/j.1600-0870.2009.00391.