Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Unikt varmt hav smelter Grønlandsisen

Sedimentkjerner fra havbunnen avdekker en unik oppvarming av havet de siste tiårene. Oppvarmingen gir nedsmelting av innlandsisen på Grønland.
 

Satelittmålinger fra det siste tiåret har vist en urovekkende nedsmeltning av innlandsisen på Grønland og i Vest-Antarktis. Smelting av de store idekkene bidrar nå mest til den pågående økningen i havnivået.

Mye tyder på at det først og fremst er smelting underfra i de delene av isdekkene som når ut i fjorder og hav som bidrar. Disse delene er blitt mer ustabile på grunn av økende havtemperatur som igjen øker kalvingen av isutløperne. Dessverre finnes det bare svært korte måleserier av havtemperaturen, slik at det er vanskelig å finne ut om det som nå skjer er unikt, eller del av naturlige svingninger.

Den store utløperbreen fra innlandsisen på Grønland, Jakobshavnsbreen på Grønlands vestkyst (Fig. 1) har vist en markant tilbakegang de siste 100 år (Fig. 2), og tilbakesmeltingen har aksellerert de siste tiårene.  Til nå har det manglet data som kan vise om dette skyldes langsiktig oppvarming av havvannet der breen kalver.

Figur 1 Kart over det undersøkte området med posisjon på Grønlands vestkyst innfelt. Pilene viser havstrømmene i området. Jakobshavn-isbreen kalver i havet ved Ilulissat. Firkantene viser posisjonen til undersøkte sedimentkjerner.



Amøber forteller
Flere forskere fra Bjerknessenteret deltar sammen med forskere fra Storbritannia, Danmark og Tyskland i et nylig publisert arbeid i det kjente tidsskriftet Geology. Jeremy Lloyd fra Universitetet i Durham er førsteforfatter. Her har de funnet en metode som gjør at vi nå kan studere sammenhengene mellom havtemperatur og brevariasjoner selv uten termometermålinger av temperaturen.

I arbeidet viser de at de siste tiårs temperaturer rundt Jakobshavnbreen er unikt varme gjennom de siste 100 år, og at temperaturutviklingen i havvannet utenfor Vest-Grønland er tett forbundet med storstilte endringer i temperaturen i hele Nord-Atlanteren.

At de siste tiårene er unikt varme, er trolig en del av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Men isbreen reagerer også på endringer i havtemperatur som følger andre svinginger i klima. Et eksempel er 1930-40 årene som også var varme i dette området til dels på grunn av naturlige variasjoner, men ikke med slik varme som de siste ti-årene. (Fig. 2).

Figur 2. Klimadata for de siste 100 år. A: Varmeindeksen (AMO) i Atlanterhavet. B: Temperaturendringene i Arktis. C: Innholdet av foraminifer-arter som foretrekker kaldt vann (merk skalaen er snudd). D: Innholdet av foraminiferer som foretrekker varmere vannmasser (rødt). Grå linje viser temperaturmålinger i havområdet. Merk den gode overensstemmelsen mellom målt temperatur og foraminiferdataene. E: Blå kurve viser tilbakegangen til Jakobshavn-isbreen de siste 100 år. Årstallene for brefrontens posisjon er vist på satelittbildet. Merk den store likheten mellom temperaturutviklingen og utviklingen i breens tilbakesmelting. Når det er økende vanntemperatur smelten breen hurtigere tilbake.



De nye resultatene kommer fra sedimentkjerner som er tatt opp fra havbunnen i Disko-bukten utenfor Vest-Grønland.

– I sedimentene har forskerne analysert skallrester fra bunnlevende foraminiferer, som er en slags amøber, forteller professor Eystein Jansen som har deltatt i studien sammen med Bjerknesforkerne Matthias Moros og Richard Telford.

De forskjellige artene av foraminiferer tolererer temperaturendringer forskjellig og artsfordelingen kan brukes til å skille mellom relativt varme og relativt kjølige perioder. Slik er temperaturen rekonstruert bakover i tid langt forbi den perioden der det fins termometermålinger. Slik kan forskerne kartlegge sammenhengen mellom endringene i isdekket og klima over lange tidsrom, og få dagens endringer i perspektiv.

– Dette er særlig viktig fordi isdekkene er trege og endringer som settes i gang nå vil kunne vare ved over mange hundreår, sier Jansen.


Samspill mellom havtemperatur og issmelting
Sedimentkjernene strekker seg flere tusen år tilbake i tid og det arbeides nå med å lage like detaljerte temperaturrekonstruksjoner over enda lengre tidsrom fra dette viktige området for Grønlandsisen.

Foreløpige undersøkelser med langt lavere måletetthet tyder på et nært samspill mellom Atlanterhavets temperatur og issmeltningen på Grønland gjennom de siste 5000 årene. 



– Fortsetter oppvarmingen av Atlanterhavet vil dette få stor betydning for isen på Grønland og for havnivået, avslutter Jansen.
 

Isfjell i Diskobukten utenfor Vest-Grønland. Foto: iStockphoto



Referanse:
Lloyd, J.M., Moros, M., Perner, K., Telford, R., Kuijpers, A., Jansen, E., McCarthy, D.  2011. A 100 year record of ocean temperature control on the stability of Jakobshavn Isbrae, West Greenland. Geology v. 39, no. 9, 867-870, doi: 10.1130/G32076.1.