Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Vestlandet isfritt flere ganger under siste istid

Mens isbre-dekket over Skandinavia under siste istid ofte nådde helt ut til ytterkanten av kontinental-sokkelen, viser nye dateringer at det også var milde perioder da Vestlandet var isfritt. Brefronten rykket fram og smeltet tilbake i takt med hurtig vekslende klima. Dette kommer fram i en ny artikkel i tidsskriftet Boreas.

Artikkelforfatterene publiserer en rekke radiocarbon-dateringer som viser at Vestlandskysten var isfri i perioden fra 38 000 til 34 000 år siden, en periode som kalles Ålesund interstadial. Dette er bare 10 000 år før isbre-dekket over Skandinavia var på det aller største. Bein av både fugler, polarrev, isbjørn og også reinsdyrhorn er datert. Beinene ble funnet i de dype hulene Skjonghelleren og Hamnsundhelleren på Sunnmøre, hvor de har sluppet unna isbreens erosjon. Restene av reinsdyr viser at det må ha vært en bred isfri sone langs kysten sørover. Artene som ble funnet lever i dag mest på Svalbard, noe som viser at det nok var kjølig det meste av tiden. Noen av artene finnes imidlertid i dag så langt sør som Finnmark, og viser altså at klimaet på det varmeste var like mildt som klimaet i Finnmark i dag. En enda eldre isfri periode, kalt Austnes interstadial, har en noe usikker begynnelse, men er datert til å slutte for 41 000 år siden. Mellom, før og etter disse to isfrie periodene vokste isbre-dekket slik at brefronten lå ute på kontinentalsokkelen.
 

Kan sammenlignes med iskjerner fra Grønland.

Et hovedresultat av disse undersøkelsene er derfor at isbre-dekket over Skandinavia, som var opp til 2500 m tykt, nok varierte mer enn vi tidligere har vært klar over. Videre har forskerne nå kunnet sammenligne brevariasjonene med klimasvingninger kjent fra borkjerner fra Grønland og vist at de i hovedsak svinger i takt med variasjoner i temperaturene der. Dette er raske klimasvingninger som vi enda ikke kjenner årsakene til, men det er klart at et samspill mellom havsirkulasjonen i Atlanteren og de store isbredekkene spilte en avgjørende rolle.
 

Yngre Dryas - kanskje ikke så spesiell som vi har trodd?

Ved slutten av siste istid fikk vi først en rask oppvarming, men denne ble brått avbrutt av en periode kalt Yngre Dryas, som i Nord-Europa var nesten like kald som det kaldeste under istiden. Etter Yngre Dryas, for 11 500 år siden, fikk vi en enda raskere oppvarming nesten til dagens temperatur, og siden har klimaet holdt seg om lag slik. De raske klimasvingningene omkring Yngre Dryas har i mange år ført til debatter om årsaker til dette, delvis av bekymring for lignende hendelser i framtida, og flere spesielle mekanismer er foreslått. I denne artikkelen hevdes det at Yngre Dryas kanskje ikke er så spesiell som tidligere antatt, fordi iskjerne-studier fra Grønland viser at klimasvingningene rundt Yngre Dryas er nesten identiske med de eldre svingningene beskrevet over.
 

Referanse:

Mangerud, J., Gulliksen, S., and Larsen, E.: 14C fluctuations of the western flank of the Scandinavian Ice Sheet 45-25 kyr BP compared with Bølling-Younger Dryas fluctuations and Dansgaard. Oeschger events in Greenland. Boreas. Published Online: Dec. 8. 2009.