Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Vi trenger mer naturvitenskaplig klimaforskning

Tor Eldevik, førsteamanuensis Geofysisk institutt, UiB, og forskningsgruppeleder Bjerknessenteret

”Trenger vi mer klimaforskning - og i så fall hvilken?” spør Carlo Aall i en kronikk på forskning.no 31. januar. Svaret hans synes å være ”ja” på det første, og ”samfunnsvitenskapelig” på det andre.

En prioritering av Aalls eget fagfelt skal om nødvendig skje på bekostning av økt forståelse av det fysiske klimasystemet. Jeg betviler ikke viktigheten av Aalls forskning, ei heller viktigheten av mer og bedre tverrfaglig klimaforskning, men finner hans relative devaluering av behovet for et bedre naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag dårlig fundert.


Vi har diagnose, men ikke sikker prognose
Det synes å være en utbredt misforståelse at vi forstår klimasystemet godt nok. Dette faller sammen med at både samfunn og forskningsråd nå tilsynelatende innstiller seg på en framtid der en i stor grad må tilpasse seg de klimaendringer som følger av global oppvarming, heller enn å unngå dem gjennom utslippsreduksjoner.


Dette er en uheldig kombinasjon både vitenskapelig og samfunnsmessig. En allment akseptert diagnose – global oppvarming forårsaket av menneskelige utslipp av klimagasser – medfører ikke at en kan gi tilsvarende sikker prognose for iverksettelse av tiltak.


Det kan være relativt enkelt å slå fast et en pasient lider av en livsstilssykdom. Å medisinere vedkommende frisk er adskillig mer komplisert, spesielt hvis pasienten nekter å legge om livsstilen.


Vet ikke nok om framtidens klima
Klimatilpasning er noe som nødvendigvis må foregå regionalt, og med en veldefinert og samfunnsrelevant tidshorisont. Dagens kunnskap om det fysiske (og biogeokjemiske) klimasystemet, inkludert mål på usikkerheter, er utilstrekkelig for å predikere framtidig klima med den presisjonen eventuell klimatilpasning vil kreve.


Dette er kritisk; kunnskapsbasert tilpasning forutsetter at en med stor grad av regional nøyaktighet forstår og modellerer samspillet mellom menneskeskapt global oppvarming og naturlige variasjoner i klimasystemet. Det gjør vi ikke i dag.


I tillegg til klimatilpasning, synes sterke krefter å ivre for aktivt å motvirke effekten av framtidig global oppvarming gjennom såkalt geoengineering. Den faktiske virkningen av ’mot-forurensning’ på global skala er i praksis ukjent.


Sikker kunnskap må være en forutsetning før en i det hele tatt vurderer å iverksette et slikt storstilt eksperiment med jordens klimasystem, ikke minst med tanke på dramatiske og uønskede klimaeffekter som kan oppstå både regionalt og globalt.


Klimasystemet er ikke ferdigforsket
Jeg må avslutningsvis kommentere Aalls overskrifter ”Lettere å gi mer penger enn å gjøre noe” og ”Bakenforliggende agendaer”. Det er mulig at det finnes aktører som tar til orde for mer naturvitenskaplig klimaforskning på sviktende eller lite aktverdig grunnlag.


Aall må gjerne personlig mene at dette bør gi verdimessige føringer for hvilken type (klima)forskning et samfunn velger å prioritere, men det er problematisk hvis han som fagperson i praksis anser det naturvitenskaplige kunnskapsgrunnlaget som ferdigforsket fordi ”tiden nå er i ferd med å renne ut for å unngå klimakatastrofen”.

 

Først publisert i forskning.no mandag 6. januar 2012