I en ny artikkel nylig publisert i Journal of Paleolimnology påviser Bjerknesforskere variasjoner i rekonstruert julitemperatur for de nordlige deler av Fennoskandia og Kola halvøya for de siste 2000 år.

I ein ny artikkel, pulisert i Advances in Atmospheric Sciences og skriven av Odd Helge Otterå ved Nansen- og Bjerknessenteret, vert ein numerisk atmosfæremodell, ARPEGE, nytta til å simulere klimaendringane etter vulkanutbrotet på Mount Pinatubo den 15. juni 1991.

En ny modellstudie publisert i Journal of Geophysical Research av forskere ved Nansen- og Bjerknessenteret tyder på at vinden er viktig for endringer i innstrømmingen til Norskehavet.

Sidan 2001 har uorganisk karbon vorte målt i heile vasskolonnen på vêrstasjon M (66°N 2°E) i Norskehavet. Dette er den første tidsserien i sitt slag, men seriar av meteorologiske og oseanografiske data frå denne posisjonen går heilt tilbake til 1948, då vêrstasjonen vart oppretta. M/S Polarfront opererer stasjonen i dag.

En ny oppsiktsvekkende studie viser at breene i Uralfjellene i Russland under siste istid bare var 1 km større enn de er i dag.

Dokumentasjon av brevariasjoner er et nøkkelelement når man skal rekonstruere fortidens klimavariasjoner og når man skal detektere nåtidens og fremtidige klimaendringer.

I en artikkel i tidsskriftet Biogeosciences presenterer Are Olsen sammen med flere andre Bjerknesforskere de uventete resultatene, som er de første helårige CO2 data fra Nord-Atlanteren.

I en ny artikkel publisert i Boreas beskriver Bjerknesforskerne Anne Bjune og John Birks utviklingen av vegetasjon og klima i områdene rundt Svanåvatnet utenfor Mo i Rana i Nordland gjennom de siste 8700 årene. Arbeidet viser at det har vært både varmere og våtere enn i dag, noe som gav grobunn for både bjørk og furu i dette området.

Ei gruppe forskarar leia av Jostein Bakke ved Bjerknessenteret har sett saman resultat av 10 års forsking og undersøkt endringar i vinternedbør langs eit transekt som strekkjer seg over 2000 km langs Norskekysten. Resultata er eineståande i sitt slag og skildrar vinterklimaet i høve til nedbørsmengde og geografisk fordeling av nedbøren gjennom dei siste 6000 åra.

I en artikkel for det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Science skriver Bjerknesforsker Helga F. Kleiven om hvordan store smeltevannsmengder fra en bredemt sjø i Nord-Amerika forstyrret havsirkulasjonen i Det nordlige atlanterhav og forårsaket kaldere klima.